Om min gran-granonkel, Severin Kornelius Østraat

Severin Kornelius Østraat («Pallemann») var født 1878 i Høyland ved Sandnes. Han tok mat.-naturv. lærereksamen i 1903, gruppe I og II, og var lærer ved Aars og Voss skole 1904-05. Adjunkt ved Narvik kommunale h. almen-skole (1905-09), og så lektor ved Kongsgård skole 1909-45.

Lektor Østraat var en stillfarende og fåmælt mann. Vi så ham gjerne vandrende, eller skulle jeg heller si langsomt ruggende, langs Bredevannet, med sin trofaste venn Tass i bånd. De var begge småbygde. Østraat målte neppe mer enn 1.60 meter, og temmelig lutende og krumbøyd på sine gamle dager. Han var den permanente peppersvenn, og Tass hans beste venn, begge et takknemlig offer for elevenes karikaturer i russetoget 17. mai.

Blant elever het han aldri annet enn Pallemann, og hvis noen spør om hvordan et slikt besynderlig navn kunne oppstå, så er forklaringen følgende: Når Østraat satte opp en ligning med ukjent størrelse P på tavlen, så hendte det jo at verdiene på hver side av likhetstegnet skulle divideres med to. Ergo ble P redusert til P/2, eller P halve (uttalt halle), som han sa, og dermed var det gjort.

Noe som jeg, en puritansk filolog, alltid undret meg over, var at han alltid snakket om å «eliminere vekk» noe. Siste ordet må vel være overflødig. Det kalles visst en pleonasme.

En gang banket en fremmed mann på døren til lærerværelset. Han ville gjerne ha hjelp til å løse et intrikat mekanisk problem, og grov og spurte de realistlærerne som han fant der. Til slutt ble en av dem utålmodig og sa: «Gå ned på fysikkrommet og spør etter lektor Pallemann». Mannen takket og forsvant. Resten har jeg fra en elev, senere lektor Georg Gaard på Sandnes gymnas. Det ble banket på døren, Lektor Østaat sa: «Kom inn» og døren gikk opp. Inn steg det en vitebegjærlig mann, som spurte om han hadde den ære og fornøyelse å snakke med lektor Pallemann. Vill jubel i klassen, selvfølgelig, mens lektor Østraat eksploderte og sendte mannen ut.

Jeg kan ikke garantere for sannheten i følgende historie, men den er iallfall nevnt i tilknytning til Østraat. Han spurte en elev hva det var som forplantet seg hurtigere enn lydbølger, og eleven, som hadde tankene et helt annet ste, svarte: «Kaniner».

Men denne historien er iallfall garantert sann: Da Østraats kollega Dedekam, nevnt senere i denne boken, gikk hen og giftet seg i 1927, med en sangerinne, ble han ønsket til lykke av Østraat, som føyde til «Jeg hører at du har gått hen og giftet deg med en sangfugl. Måtte det nu ikke bli en trekkfugl».

På kjemirommet drev Østraat eksperimenter. Ett gikk ut på å vise hvordan et egg kunne bli brakt til å smyges gjennom en kolbe og et reagensrør, og komme ut like helt. Elevene fornektet seg ikke. De byttet ut egget med et hardkokt, og Østraat kunne ikke begripe hvorfor eksperimentet mislyktes.

Det hendte også at han inviterte kolleger ned på kjemirommet, etter skoletid, og der forvandlet han den simpleste akevitt til edel linjeakevitt. Iallfall ble det sagt så - det var før min tid som lærer - og det var ingen trolldom. Østraat hadde nemlig slått fast at den vuggende bevegelsen og den sterkt varierende temperaturen ombord på et linjeskip gjennom et visst tidsrom kunne kopieres og prosessen forkortes og forenkles, hvilken han gjorde, til stor henrykkelse for kolleger.

Sammen med rektor Ole Fredrik Olsen utga han «Matematiske og fysiske tabeller», og disse kom ut i et fantastisk antall opplag. Noe lignende hadde en vel aldri opplevd med en lærebok eller hjelpebok i Skandinavia på den tiden.

Lektor Bernt Øvregaard forteller: «Jeg inviterte en sommer noen kolleger til landstedet mitt i Ryfylke, og var ikke riktig sikker på hvordan Østraat ville klare turen fra bryggen, som var jo nokså sjaber til beins, og måtte hjelpes med en mann på hver side. Det var alt annet enn lett. Men langt ut på kvelden, eller rettere sagt natten, da alle hadde lagt godt i seg av hva hytten kunne formå samt av medbrakt, tørt og vått, da var Østraat kongen. Han svingte med armene og sang, mens kollegene sov eller satt halvslumrende omkring i stuen. Nei, den karen var uberegnelig».

Vi møtte ham enkelte ganger på skolebiblioteket etter han var gått av. En dag, da jeg ikke hadde sett ham på en stund og han plutselig stod i døren, sa jeg: «Nei, er det virkelig lektor Østraat som kommer på besøk til oss?» Han smilte trist og sa: «Ja, eller rettere sagt restene»

Epilog: I det skriv som ble avfattet av Østraats kolleger for å anbefale ham til Kongens gull, som det het i de dager, ble det nevnt at han i den tid han tjenestegjorde ved Kongsgård, hele 36 år, hadde han ikke vært fraværende en eneste dag!

Bernt Øvregaard skrev anbefalingen.

Red.anm. Lektor Østraat mottok Kongens fortjenestemedalje i gull, 01/07-1950